Med pensjonsreformen som kom i 2005 fikk hver enkelt av oss økt ansvar for egen pensjon, og med levealdersjusteringen vil en 40-åring i dag se frem til en betydelig lavere årlig pensjon enn dagens pensjonister. En fersk undersøkelse Norstat har gjort på vegne av Storebrand viser at det er stor interesse for pensjonssparing. 1 av 2 sparer eller planlegger å spare til pensjon. Likevel føler kun 1 av 4 at de sparer nok.

Den norske stat ønsker at vi skal ta større ansvar for vår egen pensjon, og kommer med en rekke tiltak som skal stimulere til slik sparing. Og nå i høst kommer en ny ordning der staten ønsker å skattemotivere flere til å spare privat til pensjon, noe som er nødvendig for de fleste av oss hvis vi skal leve ut det livet vi ønsker som pensjonister.

Den nye ordningen med Individuell Pensjonssparing (IPS) trer etter planen i verk den 1. november i år. IPS versjon 2 erstatter den tidligere IPS-ordningen og har store forbedringer. Den nye IPSen har allerede fått tilnavnet «BSU for voksne», og er en gladnyhet for alle som ønsker å spare til pensjon.

Hovedproblemet med den gamle IPS-ordningen som ble lansert i 2008, har vært ulik skatt på innskudd og uttak. Du har altså fått skattefradrag på 24 % (skattesats for alminnelig inntekt) for innskudd, mens uttak fra ordningen har vært skattet som pensjonsinntekt (opptil 43,6 %). Ordningen har vært så skattemessig ugunstig at de aller fleste uavhengige rådgivere har frarådt den. Den gamle ordningen fikk derfor et begrenset omfang.

I den nye ordningen foreslås lik skatt (24 % – skattesats for alminnelig inntekt) ved innskudd og uttak fra IPS-kontoen. Uttak skal ikke lenger beskattes som pensjonsinntekt, men som kapitalinntekt. Marginalskattesatsen på utbetalt beløp blir altså den samme som fradraget man får på innbetalingstidspunktet. Satsen for kapitalbeskatning er i 2017 på 24%. Med den nye IPS-en får man en symmetri i beskatningen som den gamle ordningen ikke hadde.

Fram til nå har du kunnet spare opptil 15 000 kroner per år i IPS. Dette foreslås økt til 40 000 kroner per år. Med tanke på at vi alle må spare mer til egen pensjon, burde strengt tatt beløpet vært enda høyere – men nå skal vi ikke ha så altfor store forventninger til raske løsninger, og heller glede oss over denne økningen.

Endringen er foreslått å gjelde allerede fra inntektsåret 2017. Det vil si at du allerede i år gis mulighet til å spare 40.000 kroner og få redusert din alminnelige inntekt tilsvarende. Fradragseffekten er på 24 prosent slik at netto må du ut med 30.600 kroner ved maksimalt sparebeløp. Sparingen gir deg ikke en endelig skattelette, men en utsettelse av skatten. I tillegg blir ikke avkastningen underveis beskattet. Det skjer først ved utbetalingen, noe som er en meget stor fordel. Den sparte skatten kan du investere, få avkastning på, og så ta ut til samme skattesats som du fikk fradrag på ved opprettelsen. Med andre ord sparer staten via skatteseddelen din inntil kr 9.600 i pensjon for deg pr år. I tillegg vil saldoen du har på IPS’en heller ikke telle med i formuesskattegrunnlaget. Ikke dårlig!

Ulempen med ordningen er at pengene bindes i lang tid, men det vil de nødvendigvis måtte gjøre hvis sparingen skal benyttes til pensjon. Det er fleksibel uttaksalder fra 62 til 75 år. Pensjonen må minimum utbetales til du er 77 år, og minste utbetalingstid er 10 år. Starter du uttak fra 62 år, må den altså vare i 15 år til du er 77 år.

Jeg tror den nye IPS-ordningen vil gi mange den nødvendige «dytten» til å starte pensjonssparing, samt øke sparingen. Vi nordmenn er skattemotiverte, og da den nye IPSen har skattefordeler som monner, tror jeg mange vil benytte seg av denne muligheten. Dermed kan navnet «BSU for voksne» fort bli et treffende navn på den nye ordningen.

 

Dette er fordelene ved den nye IPS-ordningen:

  • Sparebeløpet trekkes fra slik at spareren får utsatt skatten. Du får dermed avkastning på penger som ellers skulle ha vært innbetalt i skatt.

  • Innestående på pensjonskontoen teller ikke med i formuesskatten.

  • Skatt på avkastning i oppsparingsperioden utsettes til pengene tas ut.

Ulemper:

  • Pengene bindes i lang tid.