Jeg er født i 1966. En tid hvor Norge var relativt fattig når gjaldt materiell levestandard og der tilgangen på lånekapital var svært begrenset. Levealderen var lavere, mens fødselstallene var betydelig høyere. Det var mangel på boliger, store løft ble gjort for å få på plass manglende infrastruktur, og den norske økonomien vokste mye fra år til år.

I en tid med kapitalfattigdom og høy investeringsaktivitet skulle en tro at penger var dyre å låne. Men lånetilgangen var strengt regulert, og først på midten av 80-tallet ble de fleste kredittreguleringene fjernet og vi fikk markedsbaserte renter og økt tilgang til lån. Vi fikk jappetida - en langvarig tørst etter luksusvarer kunne for første gang i etterkrigshistorien slukkes. Under den etterfølgende krisen som norsk økonomi måtte igjennom i årene 1988-1992, var det mange som slet med sine banklån.


Spoler vi frem til vår tid, er tilgangen på kapital rikelig for folk flest. Noen vil si det er tilnærmet gratis å låne penger til boligformål. Og når boligene våre stort sett ikke har gjort annet enn å stige i verdi, er det lett å øke lånene sine i takt med boligprisveksten. Boligen blir din egen private mini-bank. Selger naboen huset sitt til en høyere pris enn verditaksten tilsa, er det mange som tar en tur i banken og øker boliglånet med nye 50 000.

Det er ikke enkelt å huske at lån er lette å bære kun så lenge kombinasjonen av gode tider og lave renter vedvarer. Men som i jappetida kan mange ha forventninger som vil vise seg å slå feil. Igjen kan vi få en tid der gjeld blir tung å bære. Det er ikke særlig sannsynlig at boligverdiene vil fortsette å stige slik de har gjort de siste årene, og vi kan ikke regne med å heve champagneglassene de kommende nyttårskveldene og si: Det går likar no!

Norsk økonomi forandrer seg kontinuerlig, og vi lever i et litt annet Norge i dag enn bare for noen år siden. Norge av i dag har en overflod av bygninger, maskiner og luksusvarer. Men når antall fødsler faller, og norske kvinner ventes å kun få 1,5 barn i gjennomsnitt, vil ikke befolkningen reproduseres. I senere år har sterk innvandring kamuflert en sterk forverring av disse negative trendene, men nå som innvandringen faller reduseres den samlede befolkningsveksten.

I år venter SSB at Norges befolkning øker med om lag 25 000 mennesker. Dette er mindre enn halvparten av nivåene vi så for få år tilbake, og en nedgang som reduserer behovet for nye biler, møbler, skoler, kjøpesentre og selvfølgelig boliger. Boligprisene vil ikke øke, og privatboligen kan ikke brukes som minibank lenger. Forbruket må tilpasses en ny virkelighet.


De fleste som pensjonerer seg i dag ønsker seg et aktivt liv
, med familie, venner og turer i inn- og utland. Og vi blir eldre og eldre. Mange unge av i dag kan få like mange pensjonistår som arbeidsår.  De fleste tenker ikke på at det er dyrt å nyte begivenhetsrike pensjonistår. Men med færre og færre som produserer velstand, og flere og flere som forbruker velstand, så får staten et stort finansieringsproblem. Vi vil møte en pensjonisttilværelse der vi i langt større grad må betale for gildet selv.


Mitt råd til
folk er derfor å spare så mye som mulig. Start gjerne med det samme du blir født hvis du vil ha en god og økonomisk trygg alderdom. Spar i noe annet enn bare boligen din.  Ha en månedlig spareavtale, både for deg selv og for dine barn. Beløpene trenger ikke være store. Og sparer du litt hver måned over lang tid blir det etter hvert en bra sum.

Som sagt trenger du ikke spare mange hundrelappene pr måned. Dropp litt øl, brus og snacks foran TV. Ta deg en tur ut i skog og mark. En utmerket måte å komme i form på, og spare en god del penger. Ikke for å plage deg med gammeltestamentlig vrede, men fråtsing var i bibelske tider en av de opprinnelige dødssyndene. Verdt å tenke på nå som fedme og diabetes er blitt våre nye folkesykdommer.

Selv om fødselstall og renter endres, så er egentlig de viktige tingene i livet som før: Et fornuftig levesett gir sterk helse, god økonomi og økonomisk trygghet i alderdommen.