Å bruke 30 kroner på en brus eller vannflaske, 50 kroner på en baguette, 10 kroner på en ny app eller 40-50 kroner for å laste ned en ny film, gjør ikke privatøkonomien så mye dårligere. Men hvis du gjør dette daglig eller ukentlig, blir det fort mye penger av det. Lommetyver kaller vi dem: hyppige småkjøp som stjeler littegrann fra lommeboka hver gang. Du behøver jo ikke å kutte bort alt av slike småkjøp, men hvis du for eksempel slutter å kjøpe det daglige flaskevannet eller brusen, sparer du fort 7.500 kroner året bare på det!

Det er så mange slike lommetyver. En av mine verste er knyttet til innkjøp av middag. I en hektisk hverdag blir det fort så vi drar innom butikken nesten daglig. Med litt planlegging burde jeg ha greid og gjort mathandelen kun én gang i uka. Det hadde spart meg for masse tid – og penger. Bra for miljøet hadde det nok også vært, siden man kaster mindre mat når man planlegger middager og innkjøp. Handler du ofte og med lite planlegging, øker sjansen for dyr impulshandel. Bedre planlegging her hadde nok spart mange oss mye penger. Undersøkelser viser at mange kan redusere matbudsjettet sitt med over 30% ved å gjøre innkjøpene en gang pr uke.

For noen er uvaner som røyk og snus den store lommetyven. Det blir lite sus og dus i privatøkonomien med røyk og snus. En snusboks om dagen koster deg nemlig 34.216 kroner i året og en 20-pakning med røyk per dag vil koste deg 45.136 i løpet av et år. Det er ikke bare daglig forbruk som svir i lommeboka. De såkalte fest-røykerne og snuserne tar også sin del av regningen. Kjøper man regelmessig en 20-pakning med sigaretter hver lørdag koster det deg 6.448 kroner i året.

Kari og Ola Nordmann tror Lotto-spill er veien å gå dersom man vil bli millionær. I Lotto gjelder det å plukke ut sju vinnertall av 34 mulige. Det vil si at du har over fem millioner kombinasjoner å velge mellom. Ifølge Norsk Tipping anslås sjansen for å vinne sju rette i Lotto til 1:5.379.616, mens tilbakebetalingsprosenten ligger på bare 50 prosent. Leverer du en lottokupong, en vikinglotto og eurojackpotkupong pr uke, så vil kostnadene pr år bli 12.220. I snitt vil du få halvparten igjen som premie. Dvs at du vil spare kr 6.110 i året på å slutte å spille lotto.

En annen stor lommetyv kan være renter og lån på korte kreditter. Har man dårlig råd, kan det være fristende å handle varer på avbetaling, eller søke om et lite forbrukslån for å klare seg til neste lønningsdag. Dette anbefales overhodet ikke, du vil fort få en betydelig økning i dine månedlige utgifter. En vare kjøpt på avbetaling er som regel 20-30% dyrere enn en vare betalt kontant. Du havner fort inn i en negativ økonomisk spiral, og pådrar deg flere tusenlapper i unødvendige utgifter pr måned.

Summerer du opp alle disse potensielle lommetyvene, så vil jeg tro at det er mange av oss som kan få bakoversveis. Det blir fort store summer. Når jeg blir spurt om gode råd om privatøkonomi bruker jeg å si at det beste rådet mitt er du oppretter en egen bufferkonto for å takle små privatøkonomiske «sjokk». Denne bufferen skal fungere som selve grunnmuren i din privatøkonomi. Klarer du å ta rotta på noen av lommetyvene dine, kan du lett bygge opp en slik buffer. Da vil du alltid ha litt penger i bakhånd for å takle uforutsette utgifter.

Til slutt – et lite hjertesukk og en stor takk. Jeg skulle ønske jeg kunne vært flinkere til å leve i tråd med det jeg skriver. Det blir noen brus for mye på bensinstasjonen, noen lottokuponger i løpet av året, og altfor hyppige innkjøp på butikken. Men jeg handler ikke på avbetaling, og etter at jeg ble skikkelig syk etter å ha prøvd snus før en fotballkamp som 14-åring ble det med den ene gangen. Det har jeg spart utallige tusen kroner på. Derfor kan jeg i dag sende en stor takk til Stig Johnny som lot snusboksen gå rundt i garderoben før guttelaget i Harran skulle spille hjemmekamp mot Overhalla på forsommeren i 1981.