For de som har lest innleggene mine i fredags-NA de siste årene, så vet dere at det er noen tema som har gått igjen flere ganger. Et godt råd kan ikke gjentas for ofte, derfor handler dagens innlegg om en av mine kjepphester: BUFFERKONTOEN.

Det smarteste grepet du kan gjøre for privatøkonomien din er å alltid ha penger i bakhånd. Livet er umulig å detaljplanlegge, det vil alltid oppstå uforutsette hendelser – og utgifter.

Det å ha penger tilgjengelig for å håndtere uforutsette utgifter, er svært viktig. Når jeg blir spurt om gode råd om privatøkonomi bruker jeg å si at det beste rådet mitt er du sparer opp en egen bufferkonto for å takle små privatøkonomiske ”sjokk”. Denne bufferen skal fungere som selve grunnmuren i din privatøkonomi. Glem BSU, aksjefond og all annen sparing før du har en slik konto på plass. Bufferkonto er noe som rett og slett skal stå øverst på lista over prioriterte sparemål. Har du en slik buffer klarer du å takle de fleste økonomiske utfordringene som livet gir deg, og du vil kunne ha en ryddig og kostnadseffektiv privatøkonomi.

Dessverre er det mange som mangler en slik buffer og det gjør svært mange familier økonomisk sårbare. I en undersøkelse fra Finans Norge svarer hele 25 % at de ikke makter å betale en uforutsett utgift på 25 000 kroner. Må bilen på verksted, tannlegen besøkes, eller vaskemaskinen ryker, så må de ta opp lån, få hjelp fra andre, eller selge eiendeler for å klare slike utgifter.

Det at kontoen ser ut som en smultring lenge før neste lønning er problematisk, så om du opplever det nesten hver måned må du endre dine økonomiske disposisjoner. Det å hele tiden være økonomisk på felgen er både dyrt, bekymringsfullt og deprimerende. Det er lov å feile, men da må man innse sine feil og endre måten man disponerer sine økonomiske ressurser. For å sitere Peer Gynt: «Atter og fram, det er like langt; ut og inn det er likt trangt.» Gjør du alt på samme måte som før, vil du feile og atter feile. Å bygge en buffer er fult mulig for de aller, aller fleste.

Start med noen små grep, det er ofte ikke de store endringene som skal til. Sparer du 500 kroner i måneden, har du 3 000 kroner på et halvt år. Det er fortsatt et godt stykke unna det jeg mener en buffer bør være, men det er absolutt nok til å dekke mindre kostnader, og summen vil jo fortsette å vokse så lenge den ikke brukes.

Unner du deg ofte småting som kjøpekaffe, sjokolade, vann på flaske, mat i kantina og lignende? Til sammen utgjør disse lommetyvene tusenvis av kroner i løpet av et år. Ved å kutte litt på dette forbruket kan du lett spare noen hundrelapper ekstra i måneden. Et annet godt råd er at du sjekker alle abonnementstjenestene dine, der kan det være flere potensielle «lommetyver».

Hvor stor buffer du bør ha på kontoen avhenger av flere ting, blant annet av om du er enslig, om du har barn, og hva du eier. Jo mer du eier jo større buffer bør du ha, fordi de uforutsette utgiftene ofte er knyttet til eiendeler som bil, bolig, hytte, båt osv. Jo mer du eier av slike ting, jo mer bør du sette av på en bufferkonto. Er du singel, og ikke eier hverken bil eller bolig, kan du gjerne klare deg med en netto månedslønn på bufferkontoen, men består husstanden av flere voksne, noen barn, eget hus og et par biler, så bør dere nok ha en bufferkonto tilsvarende minst to-tre månedslønninger. Har du samboer/ektefelle bør dere dele en bufferkonto som settes av til det dere eier sammen. Det gir trygghet for hele husholdningen.

Får du inn et større beløp i løpet av året (skatteoppgjør, gaver, oppgjør fra salg av eiendeler osv), så bruk dette til å kickstarte bufferkontoen. Deretter lager du en fast spareavtale med en sum som trekkes den dagen du får lønn, og ganske snart er du i stand til å takle uforutsette utgifter – det vil ikke bare lønne seg, du vil få vesentlig færre økonomiske bekymringer.

Du trenger ikke tro på Murphys lov (alt som kan gå galt, vil gå galt) for å forstå at det vil dukke opp uforutsette utgifter. Drømmer du om hytte, reiser, ny bil osv, så sparer du direkte til slike drømmer. Penger på sparekontoer kan brukes på reiser og drømmer, ikke rør bufferkontoen – den er kun til de kjipe utgiftene. Uforutsette utgifter kommer gjerne når det passer aller dårligst, og da er bufferkontoen redningen.