Strikkeglad grûnder på Østduun i Grong

Tove Martinsen våknet en dag og tenkte «jeg skal bli størst på garn».

I dag bugner butikken hennes av garn i herlige farger, knapper, dusker og annet strikketilbehør. Alt dette i nostalgiske omgivelser der lampene er gamle spenemaskiner og sola kommer inn gjennom små vinduer. Gammelt, slitt fjøspanel og saueskinn i hver en krok er med på å gi kundene en opplevelse, samtidig som de både kan kjenne og ikke minst lukte på garnet. Tove selger nemlig opplevelsen av å være på gården Østduun i Grong, og er fast bestemt på at butikken aldri ville gjort slik suksess om den hadde vært på et kjøpesenter eller på nett. Gründeren har altså brukt det å bo grissgrent til en forretningsfordel.

Som 11-åring startet Tove å strikke, og har vært storforbruker av garn siden den gang. Da hun flyttet sammen med mannen Jan Arild på Østduun var ikke tilgangen til garn like stor som i byen. Behovet for garn og strikketilbehør mente hun også andre hadde, og det vekket gründeren Tove – igjen. Tove startet forsiktig. Hun fortsatte i sin trygge faste jobb samtidig som hun jobbet hardt med å etablere butikk på buret på gården.

Da mannen Jan Arild en tidlig morgen hørte kona si: «æ trøng fjøse», hadde han forstått at hun virkelig mente hun skulle bli størst på garn og svarte: «du skal vel ha butikk der nå da?». Joda, det skulle hun og Strikkebur-fjøset ble pusset opp og har blitt en stor, men likevel, trivelig og nær butikk. Jan Arild fikk beholde fjøsloftet for å lage gårdsmuseum med gammelt utstyr og en mengde motorsager fra gården. Museet vil etter hvert bli en del av opplevelsen av å være på Østduun.

På 1700-tallet var den første landhandleren i Grong på Østduun, så de synes begge to det er ekstra artig at strikkeburet ble en realitet nettopp her.

Nå kommer kundene kjørende fra hele Namdalen, Trondheim, Meråker, Sørum og Bodø. Namsosingene kommer også, sier Tove med et smil. Mange bruker god tid, opplever plassen, strikker litt og tar en kopp kaffe og en prat. I tillegg arrangerer gründeren strikkekafè hver uke og mange vennegjenger, bedrifter, lag og foreninger samles på Strikkeburet eller fjøset for nettopp en kopp kaffe, kake og strikking i gode omgivelser.

Å være grûnder er hardt arbeid og også Tove har vært avhengig av gode samarbeidspartnere. Hun har gjennom hele prosessen fra idè til realisering hatt god hjelp fra verdalsbedriften Proneo. Lars Petter har vært en god sparringspartner og har fått henne ned på bakken – og opp igjen, når det har trengtes. Tryggheten med å ha en fast jobb var viktig for Tove, men etter hvert forsto hun at grûndervenn Nordbakk hadde rett da han sa at hun måtte satse med begge føttene, ellers ville hun snuble. Tove kaller alle sine samarbeidspartnere med fornavn, det er Torhild fra Norsk Landbruksrådgivning som fører regnskapet, Inger i Grong kommune har vært med å gi støtte til grûnderkurs og Per Eivind i Grong Sparebank har vært med fra starten - hatt tro på prosjektet og bidratt med det han har kunnet.

Tove har alltid hatt en grûnder i seg og har kommet langt også med andre ideèr, eksempelvis å være "inn på tunet-gård". I dag er hun glad det nettopp ble burdrømmen som ble en realitet.

 

Toves tips til andre som ønsker å etablere sin egen bedrift:

  • Husk at det ikke er en 7,5 timers jobb

  • Vær lidenskapelig og opptatt av detaljer – ikke så mye av pengene

  • Husk at papirarbeid og kontortid kan være slitsomt

  • Start i det små og test ut markedet

  • Det er en god ide å bryte ned ting. Eksempelvis brøt Tove ned store summer til å handle om et salg på 500 kr hver dag.

  • Sats på noe du brenner for.

  • Skap et godt forhold til kommunene og den lokale banken

  • Bruk lokale samarbeidspartnere der det er mulig.

  • Velg det som er rett for deg!

  • Vær positiv!