Det kommer til å gå over

Jeg er så glad jeg bor i Namdalen, i Trøndelag, i kongeriket Norge. Når en internasjonal krise av en slik kraft som koronakrisen treffer en hel verden, kan det knapt være et bedre sted å møte krisen enn akkurat her – midt i Norge. Ikke bare har vi verdens beste helsevesen, de klokeste politikerne og lokalsamfunn som er bygd på tillit og evnen til å ta vare på hverandre, men vi har også verdens beste økonomiske grunnlag for å møte en slik krise.

Det er tøffe tider, og vi har fortsatt mange utfordrende måneder foran oss. Hver dag leser vi om ulike virkninger av krisen, og det er store menneskelige lidelser. Liv og helse kommer først, men en dag vil vi være gjennom krisen og vi skal bygge samfunnet videre. Da er det grunn til å ha betydelig optimisme på kongerikets vegne. Vi har en enorm rikdom, og den best utdannede befolkning noensinne. Vi har godt samarbeid med landene rundt oss, og har ingen ytre fiender. Det vil være opp til oss å vise at dette klarer vi. Verktøyene har vi, ingen har så dyp og velutstyrt verktøykiste som oss.

Selv om børsene raser, er det norske oljefondet fortsatt gigantisk. Norske husholdninger har aldri spart så mye til fremtiden som vi gjorde i fjor. Bankene har aldri vært sunnere enn nå, og vi har redusert rentenivået betydelig. De lave rentene vil gi mange familier og enkeltmennesker muligheten til å investere videre. Det vil fortsatt være mange som bygger hus, pusser opp, skifter bil, kjøper bobil, bygger fritidsbolig, eller starter sine egne bedrifter. Lave renter og en solid nasjonaløkonomi danner grunnlag for videre vekst – vi har i grunn lite å frykte i det lange bildet.

Men nå brenner det. Mange bedrifter er nede i knestående, og nå det handler det om vilje. Har vi vilje og mot til å ta i hardt nok, er vi villige til å bruke den verktøykisten vi har for å møte krisen? Er vi villige til å satse, prøve, gjøre raske og effektfulle grep med fare for å feile? Eller blir vi så redde for at noen kroner kan gå til folk/bedrifter som ikke fortjener det at vi ikke evner å få gjort grepene raskt nok og kraftig nok?

Det er ekstremt vanskelig, kanskje umulig, å dosere riktig størrelse på stimuliene som norsk økonomi trenger nå. Men forutsatt at grepene man gjør er skalerbare, og raskt kan reverseres, er det ingen grunn til å være for gnien i stridens stund. Mye verre er det å være for puslete med hensyn på tiltakspakker – puslete tiltak vil kun øke folks bekymring når det gjelder politikernes realitetssans, dømmekraft og mot. Det vi trenger er store, solide stimuli som gir HÅPET tilbake til en bekymret befolkning. Heldigvis ser det ut som at vi har mange handlekraftige politikere både nasjonalt, regionalt og lokalt som skjønner at de både kan og bør ta i.

I tillegg har vi også et differensiert norsk bankvesen med både nasjonale, regionale og lokale banker spredt over hele landet. Det internasjonale valutafondet påpekte for kort tid siden at land med sterkt nasjonalt bankvesen kommer seg raskere tilbake etter økonomiske kriser. Norske banker, og i særdeleshet lokale og regionale banker, er i et skjebnefellesskap med sine kunder. De har ikke noe annet marked å trekke seg tilbake til, de lever av og for de lokalsamfunnene de springer ut av, og dette gjør at de vil være tilstede lokalt etter alle dype kriser.

Lærdommen etter finanskrisen i 2008 var at utenlandske banker rømte landet, mens det var de norske bankene som stilte opp. Utenlandske banker hadde negativ utlånsvekst i 2009, da norsk næringslivet trengte dem som mest. Dette ser vi allerede spiller seg ut igjen, noe som understreker hvor viktig det er at vi har klart å bevare og utvikle en differensiert bankstruktur i hele landet.

Igjen vil jeg gi honnør til norske politikere som nå kommer med kloke tiltakspakker, og som i tillegg gir bankene større fleksibilitet til å bistå både privatpersoner og bedrifter i en krevende tid. Som jeg sa – det er i dagens situasjon mye verre å bomme ved å ta i for lite enn det er å ta i for mye.

Nordmenn har stått overfor større kriser før, med langt færre virkemidler å gripe til. Ingen har et bedre utgangspunkt enn oss som bor her midt i kongeriket Norge. Dette klarer vi fint, det kommer til å gå over.