Når jeg blir 66

Jeg veit det blir skandale, men jeg sier det like ut. Når jeg blir 66 har jeg tenkt å freake ut. Med håret som en pønker og lomma full av gryn. Er bestefar i rute og så kan gammel’n dra på byen.

Slik starter Wenche Myhres berømte låt om det å bli pensjonist. Da hun fremførte låten første gang i 1983 visste hun nok lite om hvor rett hun skulle få. Dagens og morgendagens pensjonister skal nemlig ut og «realisere seg selv».

Det er ingen tvil om at det å være pensjonist i dag, er noe helt annet enn for noen 10-år siden. Det å pensjonere seg er ikke lenger livets epilog, men starten på et helt nytt kapittel. Et kapittel hvor vi skal oppleve alt vi ikke har opplevd, og besøke plassene vi ikke har besøkt. Det er bare ett problem: Alt koster penger.

Vår erfaring er at folketrygden (det staten sparer for deg) og tjenestepensjon (det bedriften/ arbeidsgiver sparer for deg) oppleves som litt knapt for de fleste. For å oppnå en pensjon som er tilnærmet lik det du tjener i jobben din kan du gjøre noen enkle grep. Her er 4 gode tips.

Start privat pensjonssparing tidlig

Pensjonen fra folketrygden og arbeidsgiver tilsvarer ofte et sted mellom 40 og 70 prosent av den inntekten du har i dag. Derfor anbefales det at du sparer litt på egenhånd. Et fast beløp i måneden, så tidlig som mulig, kan øke pensjonen din betraktelig.

Du bør ikke starte pensjonssparingen for sent, da må du spare mye hver måned. Å starte i 20-årene er i overkant hysterisk, men det er forskjell på å starte når du er 30 kontra 60 år. Rentesrente-effekten jobber nemlig useriøst hardt for dem som sparer over lange perioder. Er du 30 år så holder det kanskje å spare 1000 kroner i måneden for å oppnå den pensjonen du ønsker. Har du rundet 50 må du kanskje spare 5000 kroner for å klare det samme. Men det er aldri for sent – sparing er alltid lurt.

Hvis du sparer 700,- pr mnd fra du er 34 år og fram til du skal slutte å jobbe, så vil du ha 1,5 mill mer å bruke på din pensjonstilværelse. Dette tilsvarer en utbetaling på 14.500 pr mnd i 10 år fra du er 67 år. Rentesrente-effekten er en av de virkelig store fordelene med langsiktig sparing, og selv små summer blir store over tid. Starter du tidlig slipper du å spare store summer - så lenge du sparer lenge nok. Albert Einstein kalte rentesrente-effekten for verdens åttende underverk og den sterkeste kraften i universet. Heldigvis trenger du ikke være nobelprisvinner i matematikk for å forstå og ikke minst dra nytte av rentesrente. Det holder at du sparer lenge.

Sørg for høy aksjeandel i pensjonssparingen din

Jobber du i privat sektor, er sjansen stor for at arbeidsgiveren din sparer til pensjon i en innskuddsavtale. Pengene dine plasseres da i fond. Fondene består blant annet av aksjer og renter. Arbeidsgiver velger ofte en middels eller lav aksjeandel. Alle ansatte blir plassert med samme aksjeandel, uavhengig av om det er 10, 20, 30 eller 40 år igjen til pensjonsalderen. 

Det mange ikke er klar over er at de fleste selv kan velge hvilke fond og aksjeandel de ønsker for pensjonssparingen. Dette kan ha stor betydning for avkastningen, og dermed størrelsen på pensjonen din. Aksjer gir høyere avkastning på lang sikt enn renter. Derfor bør de aller fleste øke aksjeandelen - i både tjenestepensjon og privat sparing.

Pensjonssparing er langsiktig og derfor er det ikke lurt å la pensjonen stå i en profil med for lav aksjeandel. Husk på at Ola og Kari Nordmann vil motta størsteparten av pensjonen sin fra folketrygden/NAV, og den er i praksis en sikker renteplassering. Samlet aksjeandel i pensjonssparingen er derfor under 50 % for de fleste av oss, selv med en aksjeandel 80 eller 100 % i jobbpensjon og privat sparing.

Spør om pensjon ved jobb-bytte

Undersøkelser viser at få spør om bedriftens pensjonsavtale ved jobbytte. Det er en tabbe. Har ny arbeidsgiver en dårligere pensjonsordning bør du forsøke å få kompensert dette med høyere lønn. Forskjellen mellom en god og dårlig pensjonsordning kan utgjøre flere titusen kroner i årlige pensjonsinnskudd. Står valget mellom to like interessante jobber, bør en god pensjonsordning være det som avgjør valget ditt.

Selv om du ikke bytter jobb kan du ta opp med arbeidsgiver at du ønsker en større andel av lønnsjusteringen din som en høyere pensjonssparing.

Snakk med en rådgiver

For mange oppleves pensjons- og fondssparing som en jungel av ulike alternativer. Derfor kan det være lurt å snakke med en rådgiver i banken. Det har vist seg å være en lønnsom time for de fleste kundene.

Det er nemlig ikke så komplisert som man ofte tror. Slå av en prat med rådgiveren din i banken, så kan dere sammen gå gjennom alternativene dine. Det er som med alt annet i livet: Sett deg et mål og følg planen. Rent konkret betyr det at om du vil ta ut pensjon tilsvarende 80 prosent av lønna di når du blir pensjonist, så setter dere opp en plan som gjør det mulig.

Og da kan bli som Wenche Myhre synger: «At når man blir 66 kan man trå til for fullt»